ABC til det danske folketingsvalget 2022: A-Å

Av | 1. november 2022

Den 1. november (i dag!) skal Danmark velge nytt Folketing. I den anledning har Skrivekollektivet laget et hendig oppslagsverk som du kan bruke til å gjøre deg kjent med stort og smått fra de siste årene i dansk politikk.

Signaturen jl er Jørgen Lien. –sol er Stein Ove Lien.

A

Absolute Music 2. Dansk samleplate fra 1993. Kulturminister Joy Mogensen var en av få overraskelser da Frederiksen-regjeringen ble utnevnt. Alle hadde forventet at Mogens Jensen skulle få jobben, men han ble (pust dypt inn) minister for mat, fiskeri, likestilling og nordiske anliggender (!), og ble seinere martret av minksaken. Mogensen kom som den eneste inn utenfra, etter flere perioder som populær borgmester i Roskilde. Fra starten ble hun upopulær i deler av kulturfeltet, som ikke likte at hun vektet håndball like høyt som kunst, og etter en uttalelse om at hun fant det «upassende» å snakke om kultur i de aller første corona-dagene, økte misnøyen ytterligere. Enda verre ble det da hun måneden etter, i et intervju med musikkmagasinet GAFFA, fortalte at favorittalbumet hennes var Absolute Music 2, en ganske ordinær samleplate fra 1993 (tracklist her). Berlingskes kommentator Søren Jacobsen Damm spurte noen dager senere om «man, på kulturens vegne, kan have tillid til en så ukulturel kulturminister?». Mogensen ble etter eget ønske erstattet av Ane Halsboe Jørgensen i august 2021. (Halsboes favorittalbum er Marie Keys’ selvtitulerte album fra 2020). I et langt intervju i Radio 4-programmet Portrætalbum tidligere i år snakker Mogensen inngående om hele greia. Det er verdt å høre. -sol

Abort. Danmark var mellom dei landa som var tidlegast ute med å lovfeste retten til sjølvvald abort, med reglar som i stort speglar dei me har her heime: Uinnskrenkt fram til tolvte svangerskapsveke, medan eit såkalla abortråd vurderer saker etter denne grensa. Men etter at Høgsteretten i USA annullerte den føderalt garanterte abortretten i sommar, har både Venstre og Enhedslisten opna for å utvide abortgrensene. I første omgang ønskjer ELs Pernille Skipper at det danske etikkrådet tek opp spørsmålet på nytt, men ho seier seg også inspirert av den kommande utgreiinga i Noreg. Så #regjeringaleverer, som det heitte på Twitter i Jens Stoltenbergs tid – også i Danmark. -jl

Arne. Bryggjeriarbeidaren viss “tur” det “nu” var til å pensjonere seg med verd og helse intakt etter minimum 40 år i arbeidslivet, ifølgje eit sosialdemokratisk valløfte frå 2019. Lars Løkke Rasmussen kalla det eit “gigantisk bluffnummer”, og andre borgarlege delte anekdotar om velstilte folk som såg fram til å golfe seg inn i solnedgangen, men tre år seinare er “Arne-pensionen” komen for å bli. Venstresida sikra fleirtal saman med Dansk Folkeparti, og i dag vil Inger Støjbergs Danmarksdemokraterne føre ordninga vidare og hennar tidlegare parti, Venstre, har også strekt våpen. Denne rettsbaserte ordninga blir supplert av eit økonomisk romslegare alternativ, såkalla “seniorpension”, organisert som ein meir typisk slitarpension og opphavleg tinga fram mellom Venstre, Konservative og resten av borgarleg blokk pluss Radikale Venstre, for å demme opp for Arne. -jl

Atomkraft. Nye Borgerlige og Liberal Alliances framlegg til ei langsiktig løysing på straumforsyningskrisa. Og då snakkar me særs langsiktig, dømd etter kor lang tid det normalt tek å realisere slike prosjekt. Ettersom NBs plan høgst truleg er dødfødt, ser eg ingen grunn til ikkje å ønskje partiet lukke til med å finne eigna og akseptable tomter, samfunnsøkonomiske estimat som tilseier bygging og jernnervane til å satse på at ingenting går gale viss kraftverka blir bygde. -jl

B

Borgarforslag. Ei ordning opphavleg føreslått av Alternativet, som pålegg Folketinget å ta eit framlegg opp til diskusjon dersom minst 50 000 røysteføre borgarar skriv under på det. Flesteparten av forslaga som når heilt til folketingssalen er føreseielege omkampar, men debattar om organdonasjon og mannleg omskjering har det også komme ut av den. Pluss eit knapt nok reinskrive framlegg om å stille Mette Frederiksen for riksrett på grunn av minksaka. -jl

Borgen. TV-serie, vist på Netflix og DR. Den fjerde sesongen av Adam Prices feirede dramaserie Borgen ville ikke blitt til uten at Netflix var med på finansieringen, sa Danmarks Radios generaldirektør Maria Rørbye Rønn da nyheten ble kjent i 2020. Selv om Rønn og serieskaperen hardnakket har nektet for at strømmetjenesten har blandet seg i innholdet, kan man likevel merke at denne sesongen er skrevet for et internasjonalt publikum. Sideplot om tunnelforbindelser og griseavl er byttet ut med oljeforekomster i Grønland. De Radikales tidligere utenriksminister Martin Lidegaard har fungert som konsulent på serien, som i seg sjøl bekrefter borgerlige kritikeres syn på serien helt tilbake fra før den første sesongen hadde premiere. «Richly textured political intrigue», sa Primetimers Mark Blankenship om sesong fire. «Hamrende urealistisk», «teatralsk» og «forvrænger den politiske virkelighed» sa Politikens Noa Redington. Blankenship er amerikansk tv-kritiker, Redington er en dansk kommentator og tidligere spindoktor for Socialdemokratiet. -sol

“Borgerlingske”. For nokre år sidan oppstod ein underleg idehistorisk metadebatt i avisa Berlingske. Eit brokete koppel av konservative meiningsmakarar, frå debattantane Kaspar Støvring og Mikael Jalving til partileiaren Morten Messerschmidt og forleggjaren Katrine Winkel-Holm, skulda redaktørane for å svike avisas publisistiske føremål: Dette konservatismens flaggskip hadde ganske enkelt degenerert til eit organ for liberalismen. Det var som lunt og salt popkorn for fans av kortpusta mediekritikk, ikkje minst fordi det retoriske alarmnivået ikkje på nokon måte sto i stil til den høgst upresise kritikken. Me kan iallfall konstatere to ting. For det første at det i alle fall for ei tid fanst ein fascinasjon blant konservative meniningsmakarar for sosialdemokratiets nasjonalkonservative straumdrag, og dernest at Berlingske har vorte endå meir medvite om rolla som all-borgarleg forum i tida etter. Eit tåkrummende døme: Sjefredaktør Tom Jensens vekefaste “borgerlingske nyhedsbrev”-jl

Bornholm. Øy lengst sør i landet, som mellom anna hyser den årlege politiske festivalen “Folkemødet”, initiert av Venstre-mannen Bertel Haarder etter modell av den svenske Almedalsveckan. Her får journalistane i hovudstadsmedia sjansen til å komme tett på politikarane på ein måte som verkar mindre dølgt og innspist for alle partar enn den felles arbeidsplassen i kjellaren på Christiansborg. -jl

 Budsjettkaos. Socialdemokratiet har styrt København kommune siden 1903, og det gjør de for så vidt fortsatt. Men de er ikke lenger det største partiet. Ved lokalvalget i 2021 fikk S lusne 17,2 prosent av stemmene, mens Enhedslisten fikk støtte fra nesten hver fjerde velger.  Den nyankomne S-overborgmester Sophie Hæstorp Andersen kan takke støtte fra borgerlige partier for at hun kunne innta topposten. Enhedslisten har vært i fremgang i hovedstaden lenge, og fikk hanket inn tidligere folketingsmedlem Line Barfod som toppkandidat. Socialdemokratiet gikk ned i alle de store byene og skapte usikkerhet i regjeringstoppen, som frem til da hadde opplevd velgerframgang ved å primært appellere til arbeiderklassevelgere i provinsen. Det hjalp naturligvis heller ikke at Frank Jensen, som hadde vært overborgmester i hovedstaden siden 2009, gikk av før tiden etter at en rekke partifeller anklaget ham for seksuelle krenkelser. Tre år ute i sin regjeringsperiode sitter Socialdemokratiet enda mer ydmyket tilbake. De har vunnet overborgmesterposten – igjen – men budsjettet deres er stemt ned, fordi Enhedslisten gikk sammen med opposisjonen om å sikre et alternativt flertall. -sol

C

Cepos. Borgarleg-liberal tenkjetank som minner om norske Civita. Aldri kvilande produsent av rapportar, talepunkt, kronikkar, podkastar og tweets til forsvar for skatteletter, konkurranseutsetjing og arbeidskraftimport. Direktør Martin Ågerup og sjeføkonom Mads Lundby Hansen er viktige premissleverandørar i det politiske ordskiftet. Mellom grunn¨¨¨leggjarane finn me den legendariske fotballspelaren Michael Laudrup. ¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨-jl

Corona-kjendisar. Den danske corona-handteringa polariserte befolkninga på ei så høgtlydt måte at ein somme tider kunne få inntrykk av at dei nøgde og dei misnøgde var nær på like mange. Lenge stilte eit så godt som samla politisk miljø seg lojalt opp på underdanig avstand til statsministeren på tallause pressekonferansar, og gjennom månader med stengde skular og butikkar, eintydige meiningsmålingar og formanande brukspoesi (“Vi holder sammen ved at holde afstand.) Det var eigentleg ikkje før omfanget av mink-saka flaut til overflata, at ting verkeleg byrja endre seg. Folkestemninga kunne ein elles halde auge med gjennom å følgje forskar Michael Bang Pedersen, ansvarleg for HOPE-prosjektet om corona-opinionen, og ein av mange situasjonsbestemte rikskjendisar. Plutseleg visste Holger og Helga Danske kven Søren Brostrøm (direktør i Sundhedsstyrelsen), Henrik Ullum (direktør ved Statens Serum Institut) og Kåre Mølbak (visedirekør, SSI), var. Tidlegare anonyme helsepolitikarar som Per Larsen (Konservative), Stinus Lindgren (Radikale Venstre) og Peder Hvelplund (Enhedslisten) var i alle kanalar; på sosiale medium valde folk side mellom medisinaren Søren Riis Paludan og virologen Allan Randrup Thomsen, alt etter kva bodskap dei var komfortable med; og epidemiologen Lone Simonsen fekk tilnamnet “corona-Lone”. -jl

Crazy. Ved slutten av si politiske karriere, er kaospiloten, kommunepolitikaren, folketingsmedlemen, homoaktivisten, statsråden, familiemannen, utbrytaren og heimvendaren Uffe Elbæk framleis mest kjent for dette-jl

D

Danmarksdemokraterne.  Eller Danmarksdemokraterne – Inger Støjberg, som partiet formelt heiter. Det er jo praktisk, for då kan veljarane over heile landet føle at dei røystar på frontfiguren, sjølv om den tidlegare Venstre-nestleiaren og riksrettsdømde utlendings- og integrasjonsministeren sjølv berre stiller til val i Jylland. Støjberg satsar hardt på at hennar politiske merkevare er så sterk at ho eigentleg ikkje treng å profilere seg på innvandringspolitikken – i tilhengjarane sine auge har ho allereie prova kva ho er laga ved at ho let seg felle i Riksretten istadenfor å orsake at ho hadde brote ministeransvarslova i det ho sjølv kallar “barnebrudssagen”*. Partiets øvrige politikk er imidlertid berre formulert i ganske overordna termar. Frå starten fekk DD eit tilsig av utmelde folketingsmedlemmer frå Dansk Folkeparti (sjå Gæs og gaser) men Støjberg har anstrengt for at partiprofilen skal skilje seg frå både DF og hennar eige gamle parti, Venstre. Tidlegare tvil frå borgarlege kolleger om ho kan bli minister er avklart, og ho har prega valkampen frå første dag, då ho fekk Søren Pape Poulsen til å avlyse kutt i toppskatten. -jl

Dansk Folkeparti. Eller det som er att av partiet. I inneverande periode har 11 av 16 folketingsmedlemer meld seg ut av partiet. Seks av dei forsvann etter at Morten Messerschmidt tok over leiarvervet i januar. Messerschmidt var i si tid ein overmåte populær EU-politikar, men i dag styrer han eit parti som balanserer på sperregrensa. Sjølv ventar han på ei ny rettssak der han er tiltalt for å ha svindla med EU-midlar. Politisk har han forlate føregjengaren Kristian Thulesen Dahls velferdsnasjonalistiske kurs og igjen lagt større vekt på eldrepolitikk og innvandringsskepsis, ispedd kulturkonservativ anti-woke-retorikk. Utover å konkurrere med Nye Borgerlige om innvandringskritiske veljarar er DF i ein pikant veljarstrid Inger Støjbergs Danmarksdemokraterne, ikkje minst fordi Messerschmidt i 2021 tilbaud Støjberg å bli leiar i DF-jl

Djøf. Fagforeining som organiserer mellom andre juristar og økonomar, ofte fagmedarbeidarar i offentleg forvalting. Opphav til det negative uttrykket “djøfisering”, ei omfangsrik sekkenemning for new public management-logikkens gjennomslag i organiseringa av offentleg sektor. Den uuttalte premissen bak kritikken om “djøfisering” er gjerne at den føreset mistillit til fagarbeidaren, medfører auka byråkrati, framandgjer dei som brukar offentlege tenester og berre dokumenterer det som kan målast i pengar. -jl

E

EU. Overnasjonalt avgjerdssystem viss forsvars- og tryggingspolitikk Danmark blei ein tettare integrert del av i samband med folkerøystinga om å avskaffe eit tidlegare atterhald. Byråkratisk monster som Dansk Folkeparti er motstandar av, i motsetnad til Danmarksdemokraterne. Mektig arena kor Enhedslisten vil prøve å gjere det beste ut av det. Morten Messerschmidts potensielle banemannRette adressat viss Det Radikale Venstre skal gå med på å flytte dansk asylhandsaming til Rwanda. -jl

F

FH. Etter at LO og funksjonær- og tenestemannsforbundet FTF slo seg saman frå og med 2019, heiter Danmarks største arbeidstakarsamanslutning no Fagbevægelsens Hovedorganisation. Organisasjonen er leidd av Lizette Risgaard (tidl. LO) og Bente Sorgenfrey (tidl. FTF). Samlingsprosessen er grundig omtalt i boka “Ulvetider og skiftespor” av Poul Smidt (Gads Forlag, 2022). -jl

Findsen, Lars. Sjefen for Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) blei, saman med to andre medarbeidarar, permittert av dåverande forsvarsminister Trine Bramsen, etter at ein varslar hadde fortalt om ein utbreidd ukultur i FE. Ei intern gransking konkluderte med å frifinne alle tre, men Findsen blei seinare sikta for å ha lekt statsløyndommar. Bakgrunen for dette eller kva brot det er snakk om er gjerda inn av strengaste hemmeleghald. Undervegs har det likevel komme fram at Findsen har vore utsett for omfattande overvaking og avlytting over lang tid. Ettersom saker av denne typen må klarerast på høgste politiske hald har den dessutan gjeve næring til ein mistanke om at regjering og embetsverk har forfølgd saka av politiske grunner.

Findsen legg sjølv fram indisium på dette i ein samskriven sjølvbiografi som sette eld under valkampen denne veka. Ifølgje Findsen skal dåverande forsvarsminister Trine Bramsen (S) ha sagt at ho visste at det ikkje var grunnlag for å permittere han, men at ho “skulle telle til halvfems”, altså at regjeringa kunne bli felt viss det ikkje kom nokon reaksjon etter varselet. Vidare skildrar Findsen fleire samanstøytar med Barbara Bertelsen, departementssjef for Mette Frederiksen først i justisdepartementet og seinare på Statsministerens Kontor. Findsen ymtar om at den (frå hans side påståtte) politiseringa kan ha handla om at Findsen som FE-sjef offentleg tok avstand frå justisminister Nick Hækkerups jamstelling av auka overvaking og auka tryggleik. -jl

Forbehold. Reservasjoner mot EU-integrering, forhandlet fram etter Danmarks avvisning av Maastricht-traktaten i 1993. Socialdemokratiet, Venstre, Konservative, Radikale Venstre og Socialistisk Folkeparti ble våren 2022 enige om en opptrappingsplan for Forsvaret som også inkluderte en folkeavstemning om det såkalte “forsvarsforbeholdet”. (Det ble avskaffet med stort flertall.) Mette Frederiksen har i ettertid trukket fram det tverrpolitiske samarbeidet om forsvarspolitikken som et hovedargument for at en regjering på tvers av blokkene er både mulig og ønskelig. 

Socialdemokratiet lever ellers fortsatt godt med forbeholdet mot EUs felles justispolitikk. Det er dette som gir regjeringen mulighet til å arbeide for å flytte asylbehandlingen til et land utenfor Europa. -sol

Forfattere som taleskrivere. Særlig før corona-perioden kunne det virke som om det nærmest var nødvendig å ha litterære utgivelser på cv-en for å ha befatning med Frederiksen-regjeringen. Ministrene Matias Tesfaye, Dan Jørgensen, Pernille Rosenkrantz-Theil (både alene og sammen med Ane Halsboe Jørgensen), Peter Hummelgaard og Kaare Dybvad Bæk hadde alle utgitt debattbøker i tiden etter at Mette Frederiksen ble leder av Socialdemokratiet. Og så fort de inntok regjeringskontorene, spredte trenden seg til embetsverket. Den velansette forfatteren Kaspar Colling Nielsen tok jobb som taleskriver for klimaminister Jørgensen, Rosenkrantz-Theil ansatte Lars Husum i samme rolle og miljøminister Lea Wermelin hyret inn Peder Frederik Jensen. Både Colling og Jensen var riktignok ute igjen ganske kjapt, men begge har snakket pent om opplevelsen.  Sistnevnte ga ut romanen Det Danmark du kender i 2020, som låner både tematikk og tittel fra Socialdemokratiet.

Selv om det har blitt tynnet ut i forfatterrekkene, er ikke alt håp ute: Neste år kommer kommer folketingsmedlemmet Ida Auken, som har flere bøker bak seg fra sin tid i Radikale Venstre, med en ny utgivelse. Og det ble tendensartikler om politisk kommunikasjon når Mette Frederiksen plutselig i januar meldte på Instagram at hun leste Rune Lykkebergs bok om Shakespeare.  -sol

Forlik. Mette Frederiksens sterkeste argument mot anklager om maktarroganse og at regjeringen er et selvtilfreds ettparti-regime. I Folketinget er normen å invitere til forhandlinger med alle partier og strebe etter breie, gjerne tverrpolitiske avtaler. Stabiliteten og forutsigbarheten gjør at politikken står seg også ved regjeringsskifter. I denne perioden har Folketinget for eksempel nesten enstemmig vedtatt et klimaforlik og et forlik på psykiatrifeltet. I valgkampen har Socialdemokratiet rykket inn annonser hvor de takker opposisjonspartiene for kompromissviljen og invitert til å fortsette samarbeidet i regjering. Motsatt har V og K innvendt at nettopp tradisjonen med bredt samarbeid i Folketinget demonstrerer at det ikke er behov for å låse hverandre fast i en blokkoverskridende regjering. -sol

Fremad. Da folketingsmedlemmet Simon Emil Ammitzbøll-Bille kunngjorde at hans nyeste parti, det «borgerligt-humanistiske» Fremad, skulle legges ned, skrev at han at målet hadde vært å bryte den «national-konservative bølge i dansk politik». Det er en populær posisjon å innta, men en som er vanskelig å føre ut i livet. Mange har prøvd: Ny Alliance ble et fenomen på vårparten i 2007, men sank som en stein fram mot valget i oktober samme år. Senere skiftet parti både navn og ideologisk grunnlag og ble til dagens liberalistiske høyreparti, Liberal Alliance, som også tok opp i seg et annet tidligere Simon Emil-prosjekt, det kortlivede Borgerligt Centrum. Kristendemokraterne har ikke sittet i Folketinget siden 2001, men byr seg nok en gang til som alternativ i midten av den borgerlige blokken. De kom nærmere enn på lenge i 2019. Samme år forsøkte finansakrobaten Klaus Riskær Pedersen seg med et «rødt konservativt» parti som bar hans eget navn. I år er turen kommet til tidligere statsminister for Venstre, Lars Løkke Rasmussen, hvis nye parti Moderaterne, i det minste ser ut til å klare å bli valgt. Han kan trolig regne med stemmene til mange av de nesten 4000 menneskene (av de nødvendige over 20 000) som underskrev velgererklæringer for å gi Fremad muligheten til å komme på stemmeseddelen. Det blir uten Simon Emil Ammitzbøll-Bille. Han lager for tiden intervjuprogrammer med tidligere ministre for radiokanalen 24syv. -sol

G

Gorm. I den evige føljetongen om hvem som fortjener dette og hint, og i hvilken rekkefølge (se: Arne), foreslår Det Konservative Folkeparti at det nå er “Gorms tur” til å “beholde flere af [sine] egne penge». Politimannen og lokalpolitikeren Gorm Hoff Lauridsen fra Herning setter ansikt og livshistorie til De Konservatives løfte om skattelettelser til middelklassen. Budskapet er en kalibrering av det opprinnelige ønsket om skattelettelser fra topp til bunn, som ble smidt under Pape-bussen ved valgkampstart (se: Danmarksdemokraterne). -sol

Gæs og gæser. Kallenamnet på ei mellombels folketingsgruppe for fråfalne DF-arar. Lise Bech, Hans Kristian Skibby og Karina Adsbøl er i dag folketingskandidatar for Danmarksdemokraterne, medan Bent Bøgsted er medlem utan å søkje attval. Liselott Blixt og Marie Krarup er partilause. Ifølgje TV2 siktar namnet til at me har med “nogle lækre gæs og et par gaser” å gjere. Eventuelt til at partikulturen i Dansk Folkeparti gjorde dei til “tamgæs”. -jl

Hegaard, Kristian. Folketingsmedlem for Det Radikale Venstre som trakk seg etter å ha innrømmet ukontrollert alkoholbruk og gjentatt upassende oppførsel. Profilert justispolitiker og en stigende stjerne. Den første som tar konsekvensen av sine handlinger når Radikale fant ut hva “nultolerance” mot trakassering betyr. I 2020 hadde framstående partifolk kritisert at Jeppe Kofod (S) kunne bli utenriksminister på tross av en kjent tidligere metoo-sak. Kort tid etter måtte partileder Morten Østergaard trekke seg etter å ha innrømmet upassende oppførsel mot flere kvinner, og etterfølgeren, Sofie Carsten Jensen, ble beskyldt for å dekke over disse sakene og for å ha gjort for lite for å gjøre opp med ukulturen. -jl

H

Hijab. Fra Venstre og Konservative, over Nye Borgerlige og Liberal Alliance til Danmarksdemokraterne og Dansk Folkepart stilte hele den selvtitulerte “borgerlige familie” i forrige uke til pressekonferanse for å markedsføre hvor hjertens enige de er om å gi danskene mer valgfrihet. Enigheten holdt i et par timer, inntil Jakob Ellemann-Jensen innså hva han hadde sagt da han gikk med på at en hjemmehjelpsmottaker skulle ha lov til å velge bort en hjemmehjelp med hijab. Grensen for den enkeltes frihet fikk tross alt gå ved en regelrett religiøs lakmustest, lot han forstå. Over natta nådde Liberal Alliances Alex Vanopslagh samme konklusjon. Denne uken gjenåpnet Nye Borgerliges Mette Thiesen debatten, ved å understreke at jøder, homofile og hva som ellers kan stresse brukerne godt kan velges bort likevel. Partileder Pernille Vermund har forsøkt å rydde opp-sol

Hjerneflukt. Hvis Jakob Ellemann-Jensen blir statsminister etter valget, er det med et klart svekket mandat fra velgerne. Men det er ikke uvanlig at valgets taper danner regjering. Faktisk måtte både Helle Thorning-Schmidt (S), Lars Løkke Rasmussen (V) og Mette Frederiksen (S) “rygge” inn på Statsministerens Kontor. Kanskje er det mer alvorlig for Ellemann at mandatet hans fra kollegene i Venstres folketingsgruppe også er svakt. Den milelange lista over folk som har takket nei til gjenvalg tyder iallfall på begrenset tiltro til at han kan levere spennende jobbmuligheter. Kommer de dermed til å takke nei dersom en blivende statsminister ringer? Selvsagt ikke. (Mer her.-sol

I

Indianarar. Statsministerkandidat Søren Pape Poulsens ord frå den første partileiardebatten for dei som har skorne på i helse- og omsorgssektoren. (Sjefane deira er visstnok “hovdingar”.) -jl

Inger.dk. Kombinert tingarbasert strøymeteneste og sosialt medium oppretta av Inger Støjberg for å fortelje hennar versjon av prosessen som enda med at ho blei stilt for Riksretten og dømt til to månaders fengsel for å ha brote ministeransvarslova. For ein låg sum fekk tilhengjarane sjå jamlege videoinnlegg og stille spørsmål. Plattforma ho skapte seg her blei seinare eit viktig fundament for det som skulle bli partiet Danmarksdemokraterne, men ikkje før ho i lengre tid hadde spedd på spekulasjonar om at ho kunne ta over Dansk Folkeparti. -jl

Israel. Ei av dei mange (mange!) sakene som kan få mistenksame kritikarar av Mette Frederiksen til å kverne laus, er ei tenestereise statsministeren tok i mars 2021 saman med Austerrikes dåverande statsminister, Sebastian Kurtz. Ifølgje utanriksdepartementet var føremålet å sikre Danmark tilgang på corona-vaksiner. Det var berre to problem. Israel har ingen eigen vaksineproduksjon, og gjestinga utløyste kraftig kritikk få kolleger i EU, fordi Danmark blei skulda for å undergrave unionens interne solidaritet ved å forsøkje å “snike i køen”. Statsmannsglansen utanlandsbesøket frå Europa potensielt gav den korrupsjonsskulda israelske statsministeren, Benjamin Netanyahu, midt i ein jamn attvalskampanje, fekk mildt sagt heller ikkje passere ukommentert på heimebane. -jl

J

Jobcenter. Kommunalt kontor for arbeidsformidling og oppfølging av arbeidsledige. Fordi det er brei semje om at dei ikkje fungerer tilfredsstillande, har både Socialdemokratiet og Venstre nytta innsparingar på dette feltet som ein måte å finansiere andre satsingar på. Venstre, Nye Borgerlige og Alternativet vil leggje ned ordninga, medan Enhedslisten vil diskutere endringar. -jl

Juridisk kjønnsskifte. Den sosialdemokratiske regjeringa har føreslått å fjerne den nedre grensa for når ein person kan endre juridisk kjønn i folkeregisteret. Det har utløyst ein todelt kritikk, ikkje minst frå borgarleg hald. Inger Støjberg (DD) hoppar over gjerdet det er lågast. Ho raljerer med at regjeringa vil opne for “juridisk kønsskifte til spedbørn” (frå 5:27), og meiner det er «mærkeligt» å bruke tid på slikt. Birgitte Bergmann frå Dei Konservative pakkar sin kritikk inn i den snusfornuftige vendinga “la[d] børn være børn”.

Framlegget har fått støtte på venstresida, mellom anna ivrig sekundert av Milo Kinnck og mor hans, tidlegare statsminister Helle Thorning-Schmidt. Milo og familien har sett andlet, kropp og røyst til noko som er levde kvardagsliv for høgst reelle menneske i Danmark, bortanfor teoretiske spedborn. Engasjementet syner at også dei små framstega betyr noko.

(sjå også Normstormerne-jl

Jurist-kjendisar. Korona-relevante forskarar er ikkje den einaste akademiske faggruppa som har blitt gjengangarar i alle kanalar dei siste åra. Riksrettssaka mot Inger Støjberg og den grunnlovsstridige minksaka auka arbeidsbyrda for landets førande juss-autoritetar. Professorane Jørn Vestergaard (em., strafferett) og Jens Elo Rytter (forfatningsrett) blei viktige formidlarar til ålmenta og ditto premissleggjarar i båe sakene. I minksaka er dei del av det store fleirtalet som vurderer at Mette Frederiksen neppe vil bli dømd viss saka kjem til riksretten, men kollegaen deira ved Aarhus Universitet, Lasse Lund Madsen, er av ei anna oppfatning.

(Til slutt: Advokatane Offersen & Christoffersen er ikkje henta frå ei barneregle av Andre Bjerke, men frå forsvararteamet til Inger Støjberg.) -jl

Jyderi. Sjølvhevding på Jylland sine vegner. Uttrykk brukt av folketingsmedlem Bertel Haarder (V) særleg om Inger Støjbergs «flove» offermentalitet. Jyllands-Posten har elles teke på seg oppdraget med å syne at der det finst makt, finst det jydar. (sjå også københavneri-jl

Jysk. Som i “for nu at sige det på jysk”. Talemåte for folk frå Jylland, som grovt sagt kan omsetjast til “underdriving”. -jl

K

Khader, Naser. Avtroppande, partilaus folketingspolitikar med ein lang, berg-og-dal-baneliknande karriere bak seg. Han fekk sitt nasjonale gjennombrot i Det Radikale Venstre, og som talsperson for nettverket Demokratiske muslimer i samband med karikatur-krisa i 2005-6. Khader kjende seg etter kvart framand i Radikales venstreliberalisme, og danna partiet Ny Alliance i 2007. Etter ein katastrofal valkamp, der både strategi og politikk fekk eit brutalt møte med først røynda, så veljarane, rygga NA inn i Folketinget med oppslutnad like over sperregrensa og ei gruppe som sprikte i alle retningar, men utan mandata til å isolere Dansk Folkeparti, slik målet var (sjå også Fremad i første del av ABC-en). Khader mista gradvis kontroll over partiet (som Anders Samuelsen støypte om til Liberal Alliance) og melde til slutt overgang til Dei Konservative. Her var han ei markert, men kontroversiell røyst, som liksom aldri heilt steig i gradene. I 2021 kan noko av grunnen ha komme for ein dag. Først blei det avslørt at Naser Khader ved fleire høve og over fleire år hadde truga kritikarar med å kontakte arbeidsgjevaren deira. Så blei det kjent at det fanst truverdige skuldingar om seksuell trakassering og trugande åtferd frå Khader mot fleire kvinner. Han blei ekskludert frå Dei Konservative i 2021, og stiller ikkje til val som såkalla «løsgænger». -jl

Kjøtfrie dagar. Det utløyste ei føreseieleg bølgje av kritikk då Alternativet først føreslo å innføre kjøtfrie dagar i offentlege institusjonar for å lette utsleppsbyrda, men etter valkampen å dømme kan vinden ha vendt. Ikkje berre er det tradisjonelle gardbrukarpartiet Venstre varsam tilhengjar av ei CO2-avgift i landbruksnæringa. No hevdar til og med Venstre-leiar Jakob Ellemann-Jensen – mannen som fekk sitt store gjennombrot som statsråd då han avvæpna ein dyrevelferdsaktivist med replikken “Jeg elsker bacon!” – at han et mindre kjøt enn før. (Partileiardebatt, 05.10.22, DR/TV2) -jl

Kongehuset. Margrethe rundet 50 år som dronning av Danmark i januar 2022, men på grunn av koronapandemien ble feiringen utsatt til september. Noen dager i forkant av den nye datoen døde den britiske kollegaen dronning Elisabeth II, etter 70 år på tronen. Den danske feiringen ble tonet ned. Noen måneder før bestemte kronprins Frederik og kronprinsesse Mary at sønnen prins Christian ikke lenger skulle gå på den private kostskolen Herlufsholm, som i mai ble gjenstand for en kritisk dokumentar på danske TV 2. Til familiens sjokk erklærte dronningen i september at prins Joachims barn fra nyttår mister sine rojale titler. Prinsen var ikke imponert. I et intervju med nettavisen B.T. kom han med kritikk av beslutningen, som han hevdet at han fikk vite om bare fem dager før den ble offentliggjort. -sol

Krænkelsesparat. [adj. Person eller organisasjon som, på eigne eller andres vegner og ofte på tynt grunnlag, erklærer seg krenkt, såra, uthengt, utsett for brun-/raudskvetting o.l., på ein måte som ikkje står i forhold til sjølve krenkinga og kan utløyse auka positiv merksemd eller understreke eit allereie kjend poeng.]

Etter at Karen Riis-Jørgensen, tidlegare sentralstyremedlem og EU-parlamentarikar (V), kalla det eit «svig mod Venstres vælgere» at Inger Støjbergs danna Danmarksdemokraterne, varsla Støjberg at det «gør det bestemt ikke nemmere (…) at finde fælles fodslag [bli samd, mi omsetjing]» med Venstre. // Det må kunne kallast ein kalkulert overreaksjon på kommentarar frå ein person utan framståande tillitsverv i partiet. -jl

Københavneri. (1) Sjølvhevding på hovudstaden sine vegner. (sjå også jyderi). (2) Det dei, ifølgje Inger Støjberg (DD), er opptekne av i «de finere saloner i København». Støjberg har villig fortalt om korleis lenkjelivet i Hadsund og den påfølgjande bortvisinga frå Christiansborg har gjeve ho eit nytt syn på samanhengskrafta i samfunnet. Danmarksdemokraterne skal representere «folk, som de er flest», fjernt frå storbyeliten i hovudstaden. «Salonerne» byrja som ein metafor, men har etter kvart blitt fylt opp mellom anna Socialdemokratiets klimapolitikar Ida Auken, den sosialliberale folketingskandidaten og sykkel-lobbyisten Klaus Bondam, og Georg Metz, journalist, forfattar og mångsysslande venstreorientert surgubbe.

(I parentes kan me merke oss at Støjbergs sirkulære salong-definisjon – «Hvis man ikke kan se salonerne, er det fordi, man selv sidder inde i dem» – minner mistenkjeleg om omgrepet «privilegieblind», eit perspektiv Støjberg normalt foraktfullt avfeier som identitspolitikk.)

(Her forklarer Rosa Lund frå Enhedslisten korleis positivt københavneri kan arte seg.) -jl

L

L-banden. Lite kreativt kallenavn på mellomledersjiktet i Venstre ca. 2020, som oppstod fordi Sophie Løde, Karsten Lauritzen og Troels Lund Poulsen alle hadde etternavn som startet med samme forbokstav. Ble tillagt stor makt av mediene, fordi Jakob Ellemann-Jensen sleit med å få dreis på ledergjerningen og kustus på folketingsgruppa (se også inger.dk og hjerneflukt i første del av ABC-en). Uoffisielt oppløst da Lauritzen forlot Folketinget for å bli samferdselslobbyist/da Inger Støjberg meldte seg ut/ da Ellemann kunne bruke debatten om forsvarsforbeholdet til å snakke om at han var soldat i yngre dager. -sol

Lex Paludan. Den rasismedømte provokatøren Rasmus Paludan fikk 1,8 prosent av stemmene ved valget i 2019 med partiet Stram Kurs, og var dermed tett på å komme inn i Folketinget. For å få lov til å komme på stemmeseddelen må partiene imidlertid oppfylle en rekke krav, og disse er nå innskjerpet. Stram Kurs har forsøkt seg på flere finter, blant annet å se stort på den syv dagers betenkningstiden som kreves for å få godkjent velgererklæringer. Deres innsendte lister hadde også et «overvældende højt antal dubletter i de mailadresser, som partiet har indsendt til vælgererklæringssystemet», som Altinget formulerte det.  Partiet ble pålagt forbud mot å samle inn velgererklæringer i to og et halvt år, frem til september i år. Også Paludans forsøk på å omgå forbudet ved endre partinavnet til Hard Line er nå forbudt, med støtte fra alle Folketingets partier. Stram Kurs kom aldri i nærheten av de 20.000 erklæringene som trengs før valget i år, men Paludan stiller som «løsgænger». Ingen har blitt valgt inn alene på personlige stemmer siden komikeren Jacob Haugaard ble valgt inn fra Aalborg i 1994-sol

Liberal Alliance. Liberalistisk parti som har nytta inneverande valperiode til å byggje seg opp att etter nær-døden-opplevinga i regjering med Venstre og Konservative (2017-2019). Frå at LA på partistiftaren Anders Samuelsens tid reindyrka rolla som kompromisslaust skattereduksjonsparti, har etterfølgjaren, Alex Vanopslagh, gjeve partiet eit meir solid politisk og verdimessig fundament. I valkampen har han refsa partileiarkollegaene for å vere «uærlige», når dei ikkje vil fortelje kor dei skal kutte etter valet for å få inflasjonen under kontroll. Han har avvist å gje meir i næringsstøtte for å hjelpe med høge straumkostnader, og sosiale medier-kampanjen «Du kan godt» vender seg til borgarane med bodskapen om at alle kan gjere noko for å betre sin eigen situasjon. -jl

Lynetteholm. Ny halvøy i København, planlagt fullført i 2070. Daværende statsminister Lars Løkke Rasmussen (den gang for Venstre) og den nå forhenværende overborgmesteren i København, Frank Jensen, kunngjorde byggingen av den nye bydelen Lynetteholm i 2018. Det er et enormt prosjekt, som skal huse flere titalls tusen boliger og arbeidsplasser, og også bidra til sikre hovedstaden mot oversvømmelser. Et flertall i Folketinget har godkjent planene, men klimaaktivisterEnhedslisten og Sverige er skeptiske. DR har laget en pedagogisk explainer-sol

M

Makrell. Feit fisk i tomatsaus, dandert på rugbrød, så fotografert og presentert på sosiale medium, og til slutt, får me tru, eten av Danmarks statsminister. Takksamt objekt for gastro-kremlologisk bilet- og motivanalyse frå politiske kommentatorar. Det er viktig og vektig journalistikk, fordi fisken på disken er at Mette Frederiksen har funne ut korleis ho kan vere folkeleg på avstand. Liknande hyperventilering blei det då ho song saman med det folkekjære bandet Kandis tidlegare i år. -jl

Mink. Dyret som via omvegar er grunnen til at det er valkamp. Regjeringa tok avgjerda om å avlive all mink i korona-førebyggingas namn, men utan å sikre seg at det fanst lovheimel først, noko som er i strid med grunnlova. Kompensasjonsordninga til minkavlarane kom opp i 19 milliardar kroner, og den såkalla Mink-kommisjonen dokumenterte ein «stærkt kritisabel» politisk prosess, som også impliserte Mette Frederiksen. Det Radikale Venstre har sagt at det var Socialdemokratiets lite audmjuke reaksjon på kritikken som fekk det til å krevje nyval. (Meir her.) -jl

Moderaterne. «Enten må jeg acceptere, at den politiske dør er lukket bag mig. Eller også må jeg snurre rundt på hælene og slå den ind igen.» Slik formulerte tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen sitt dilemma i en bok høsten 2020. På dette tidspunkt var han nokså nylig utmeldt av Venstre, og tok frilansoppdrag – en spalte i avisen B.T.; en realityserie over Atlanterhaveten bok til – simpelthen det meste annet enn å skjøtte vervet som folketingsmedlem.

Det var ingen stor overraskelse at han valgte å danne et nytt parti, men prosessen tok sin tid. Lange, pandemipregede nettmøter, innsamling av velgererklæringer, til og med avsløringen av partiets navn lot vente på seg. Men i valgkampen i 2022 er Løkkes moderater akkurat der de ønsker å være: mellom høyre og venstre – ikke røde, ikke blå, men lilla – med stigende meningsmålinger og muligheter for å bli partiet som avgjør hvem som blir statsminister etter valget. Løkke er av politisk observans en borgerlig teknokrat (noen vil si at det kan skimtes her), så det mest naturlige ville vært å peke på en blå regjering, men hele prosjektet er bygget på ønsket om å holde «ytterfløyene» borte fra makten, helt i tråd med tankene i bokutgivelsen (ja, enda en) under valgkampen i 2019.

Hvor langt kan det gå? Flere kommentatorer mener at han nå i realiteten er statsministerkandidat i egen rett, selv om han nekter for det. Med seg på laget har han 40 kandidater, hvorav mange kan forvente en plass i parlamentet etter valget. Få av dem har noen selvstendig politisk profil, så den tidligere statsministeren bærer hele børa alene. Det ser ut til å gå bedre enn noen våget å tro. -sol

N

Nestorer. Mette Frederiksen kunne utskrevet valget under innlegget ved Folketingets åpning 4. oktober, men hun ventet med å gjøre det til dagen etterpå. På den måten fikk hun en ekstra mulighet til å målbære Socialdemokratiets nye strategi om samarbeid over blokkgrensene, og grepet hun valgte ble godt mottatt i alle leirer. I en personlig innledning snakket statsministeren direkte til tre av nasjonalforsamlingens superveteraner, istedenfor å rette talen til presidenten, slik man skal. En av disse nestorene var rett nok presidenten selv, Henrik Dam Kristensen (S), som forlater Christiansborg etter 32 år, kun avbrutt av fire år i Europaparlamentet. De to andre var De Radikales tidligere leder, Marianne Jelved, (valgt første gang i 1987) og Folketingets alderspresident, Venstres Bertel Haarder (første gang valgt i 1977 (!), også tidligere europaparlamentariker).

En annen superveteran manglet imidlertid i Frederiksens tale: Venstres tidligere finansminister, Claus Hjort Frederiksen. Det skyldtes neppe at han «bare» kom inn i Folketinget ved valget i 2005, etter mange år som partisekretær, men nok snarere at han et par måneder tidligere var siktet for å ha røpet sensitive (om enn ikke særlig skjulte) sikkerhetsopplysninger. Han ble reddet av at Det Konservative Folkeparti etter en tids vingling valgte å ikke oppheve immuniteten folketingsmedlemmer har mot rettsforfølgelse. Han fikk ingen hilsen fra statsministeren. Og nå er han snart ikke immun lenger, heller-sol

Nordisk råd. Tverrnordisk parlamentarikarforsamling som vedtek fråsegner og deler ut samfunns- og kulturprisar. I 2019 skapte det et voldsomt postyr då Jonas Eika – vinnar av litteraturprisen for den tilrådingsverdige, særeigne novellesamlinga Efter solen (no: Etter sola, Gyldendal, 2020) – fyrte av ei real bannbulle frå podiet, mot Socialdemokratiet og Mette Frederiksens klasseblinde sosial- og bustadpolitikk, og særleg asylpolitikken. Konklusjonen var, meinte forfattaren vend til regjeringssjefen på første rad, at “I Danmark er racismen både kulturel og juridisk. I Danmark har vi statsracisme.” Talen, som Weekendavisens Klaus Rothstein kalla “en flabet fuckfinger i systemets fjæs”, sparka i gang veker med debatt, men det er ikkje fritt for at forma fekk like mykje merksemda som innhaldet. -jl

Normstormerne. På liknande vis som Foreningen FRI i Noreg, reiser denne ideelle organisasjonen rundt på skular og held undervisingsopplegg om tema som «[k]ønsidentitet, seksuel orientering, anti-mobning og anti-diskrimination». Det har vekt ein veldig vreide mellom borgarlege politikarar i København. Niels Peder Ravn frå Nye Borgerlige meiner det undergrev familiens oppsedaroppgåver («Mine børn skal ikke have deres normer stormet.»), medan Dansk Folkeparti meiner slikt kan dekkjast i vanleg seksualundervising. Bystyremedlem Laura Rosenvinge (S) har teke Normstormerne i forsvar. Ho meiner det må vere opp til den einskilde lærar. Men saka er vanskeleg for Socialdemokratiet-jl

O

Olje. Danmark skal fase ut all oljeproduksjon innen 2050. Det vedtok et bredt flertall av Folketingets partier i desember 2020. To år tidligere hadde mange av dem vært med på å åpne for nye konsesjoner, men etter at velgerne gjorde klimaspørsmål til det viktigste i valgkampen i 2019 (og et stort fall i oljeprisen), ble det med tanken. Regjeringens støttepartier ser dette som en av de største seirene i denne folketingsperioden. Statsminister Mette Frederiksen har sågar snudd i sitt syn på klimapolitikken, trolig hjulpet av Socialdemokratiets elendige kommunevalg i de store byene i 2021. Der hun tidlige omtalte seg som som «rød, før jeg er grøn», heter det nå at «det grønne ikke længere er sekundært». På klimatoppmøtet i Glasgow i fjor ledet klimaminister Dan Jørgensen an blant en gruppe land som ønsket stans i tildeling av oljelisenser umiddelbart-sol  

P

Podkast. Statsministeren spørger er navnet på en podkastserie Socialdemokratiet ga ut i vår, med Mette Frederiksen ved mikrofonen. Her intervjuet hun folk som har god plass i mediene fra før: forgjengeren Helle Thorning Schmidt (S), selvhjelpsmeningsmaskinen Svend Brinkmann, sogneprest Sørine Gotfredsen osv. Den første episoden ble gjestet av Informations sjefredaktør, Rune Lykkeberg, som visstnok delvis var inspirasjonen bak hele prosjektet. Lykkeberg ble advart av pressekolleger («en logrende cirkuspudel for statsministeren», skrev Politikens Magnus Barsøe). Statsministeren selv ble først og fremst filleristet for at hun prioriterte å intervjue andre heller enn å stille opp til intervjuer selv. Det ene utelukker ikke det andre, argumenterte Socialdemokratiets mediepolitiske talsperson, Rasmus Sand Kjær-sol 

Prest. Forkynnar i den statlege, danske Folkekyrkja; stilling det framleis er lovleg å nekte kvinner. Kyrkja har unnatak frå jamstellingslova med tilvising til religionsfridommen, men det vil kultur- og kyrkjeminister Ane Halsboe-Jørgensen gjerne endre på. Hennar føresetnad er at biskopane ønskjer ei slik endring. Og kan hende er den på veg. Til DR seier iallfall eit klart fleirtal av biskopane at unnataket bør fjernast. -jl

Psykiatri. I takt med at befolkningas uhelse er blitt betre dokumentert, har kravet om ein langsiktig, fullfinansiert plan for psykiatrien vakse fram. Det har teke lang tid, ifølgje helseminister Magnus Heunicke (S) fordi pandemien kom i vegen, men nokre veker føre valet fekk han iallfall nesten heile Folketinget med på eit forlik. Misnøya er likevel stor, hjå både opposisjonen og pasientorganisasjonane, for at det førebels ligg lite pengar i planen. Dei borgarlege lovar å opne nye forhandlingar viss makta skifter hender. Ein analyse frå Altinget peikar ut opprettinga av eit såkalla Kontrolråd med fagfolk og representantar frå organisasjonslivet som det kanskje mest interessante med avtalen. Om ikkje anna kan Folketinget ha sikra seg eit organ som tvingar dei til å komme tilbake til saka. -jl

Prut. (no: promp) Kjelde til metangassutslepp i jordbruket. Ordet Peder Hvelplund (Enhedslisten) brukte for å karakterisere vårens tverrpolitiske helsepolitiske forlik (“en meget lille prut”). Og flatulensreferansane stoggar ikkje der: Avisa Ekstra Bladet har i ei rekkje artiklar avdekka at landbruksminister Rasmus Prehn nytta departementets kredittkort i strid med reglane. Ei av sakene galdt ein middag med ein journalist, men ministeren oppgav eit slags kjeldevern for ikkje å fortelje kven journalisten er. På kvitteringa hadde han skrive namnet på ein journalist som beviseleg ikkje var til stades. Prehn kalla det heile ein “hjerneprut”-jl

Q

Qatar. Vertsnasjon for fotball-VM for herrer i november og desember. Danmark er kvalifisert, og dermed er det forventet at en representant for regjeringen reiser til mesterskapet. Det er typisk kulturministeren, men Ane Halsboe-Jørgensen har foreløpig ikke bestemt seg. Mesterskapet er kontroversielt, både på grunn av måten Qatar fikk tildelt turneringen på, de mange dødsfallene blant gjestearbeiderne som har bygget arenaene og vertsnasjonens forbud mot homofili. En av dem som har trådt feil i denne saken er fotball-legenden Brian Laudrup (bror av Cepos-grunnlegger Michael, se Cepos), som mistet oppdrag for avisen Politiken og TV 2 etter at han medvirket i en reklamekampanje for Qatar. -sol

Qvortrup, Henrik. Skandalisert eks-redaktør. Henrik Qvortrup er anerkjent som en av Danmarks dyktigste politiske journalister, men er også den mest kontroversielle. I 2016 ble han idømt fengselsstraff i kjølvannet av den såkalte Se & Hør-saken, hvor bladet ble dømt for å betalt for tilgang til lekkede kredittkortopplysninger fra kjendiser og kongehuset. Etter dommen startet han podkasten Borgen Unplugged sammen med broren Thomas. Rehabiliteringen fortsatte hos radiokanalen radio24syv (som mediekritiker!), og deretter hos tabloidavisen Ekstra Bladet. Etter et kort gjestespill som politisk redaktør i konkurrenten B.T. vendte Qvortrup tilbake til EB i 2021, nå atter som sjefredaktør. Et oppsiktsvekkende fullbyrdet comeback, som ble møtt med skepsis blant mange politikere og mediefolk. De skulle få rett.

I et strategidokument la den nye redaktøren ut sitt mission statement. EB skulle være en avis for «den ukreative klasse, for hvem LGBTQ blot er tilfældige bogstaver fra alfabetet. Hvor spin hedder løgn, hvor man ikke er proud, men stolt, og hvor en regnbue er et naturfenomæn, ikke et flag». Suksessen uteble, mange ansatte sa opp, og medieleder Jan Birkemose anklaget avisen for å «grave grøfter, med det her verdensbillede.» Qvortrup fikk sparken som redaktør denne våren. Han er nå politisk kommentator samme sted. -sol

R

Radikale Venstre, Det. Sosialliberalt parti martra av paradoks:

  1. Sofie Carsten Nielsen innleidde sin leiarperiode med å varsle slutten på ultimative krav, men no seier R at det motset seg ei kvar regjering som går einegang frå dansk side for å opprette asylmottak i Rwanda (se også Rwanda).
  2. Partiet tvang fram eit folketingsval grunna mistillit til Mette Frederiksen, men melde på åpningsdagen at ho framleis er å føretrekkje som statsminister.
  3. Når draumen om ei brei(-are) regjering endeleg ser ut til å vere innanfor rekkjevidd, tyder ikkje det at Radikale har regjeringsmakta ved fingertuppane. Tvert om har partiet færre erklærte vener enn på lenge. Mette Frederiksen har utelukka ei regjering berre med R, Lars Løkke Rasmussen nemner Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne som naturlege regjeringsparti, eventuelt Dei Konservative. Radikale kjem i tredje rekkje.
  4. Det er fire år sidan Radikales Martin Lidegaards programerklæring «Lad os mødes på midten». Likevel er det nykomlingen Moderaterne veljarane flokkar seg kring. Også Socialdemokratiet har, i motsetnad til Radikale, faktisk vakse etter invitasjonen til borgarleg sentrumssamarbeid.
  5. Partiets sjølvforteljing handlar ikkje minst om økonomisk disiplin i tronge tider. No er det Liberal Alliance som dominerer i rolla som inflasjonshauk. -jl

Rossen og Bertelsen. Kontroversielle rådgivere for Mette Frederiksen. Martin Rossen og Mette Frederiksen har kjent hverandre siden tiden i Danmarks Socialdemokratiske Ungdom på 1990-tallet. Det var derfor ingen overraskelse at Rossen ble såkalt «særlig rådgiver» for den nye statsministeren etter regjeringsdannelsen i 2019. Langt mer kontroversielt var det derimot at han som ikke-valgt politiker også fikk plass i regjeringens mektige underutvalg. Lars Løkke Rasmussen, som den gang fortsatt var leder i Venstre, kalte det et «frontalangreb på den danske forvaltningstradition» og et eksempel på Frederiksens «magtfuldkommenhed», som snart skulle komme flittig i bruk om hennes lederstil. Rossen ble så omsnakket at journalistene Henrik Qvortrup (se også Qvortrup) og Mads Brügger hadde planer om en bok om spinndoktoren. Rossen sa opp jobben omtrent samtidig, så hva som skjer med boka er uklart. Hans erstatter Martin Justesen fikk ikke plass i underutvalgene.

Frederiksen la mye prestisje i å forsvare Rossen, men det blekner sammenlignet med hvor mye plass Barbara Bertelsen senere skulle få i offentligheten. De to ble kjent da Frederiksen var justisminister i Helle Thorning-Schmidts regjering, med Bertelsen som departementssjef. Det er en upolitisk rolle, som skal arbeide for den til enhver tid sittende minister, uansett partifarge.

Barbara Bertelsen ble departementssjef på Statsministerens kontor, og har blitt beryktet særlig for to ting: sin rolle under coronapandemien, hvor hun var en av arkitektene bak Danmarks nedstengning, og ikke minst i minksaken (se også mink), hvor hun blant annet slettet sms-meldinger om saken mellom relevante parter. Hun har fått en såkalt «advarsel», en tydelig, men relativt mild, offisiell kritikk. Hun er fortsatt i samme jobb. -sol

Rwanda. Land med autoritært styresett der Socialdemokratiet vil etablere asylmottak. Søkjarar som kjem til Danmark skal flygast til Rwanda og få saka si handsama der. S omtalar dette som ein solidarisk måte å stengje den livsfarlege sjøvegen til Europa på, medan mellom anna Enhedslisten og Radikale Venstre har stilt som ufråvikeleg krav at arbeidet med ein avtale stoppar. Forhandlingane med Rwanda er førebels på intensjonsstadiet, og dei blir ytterlegare komplisert av at ei liknande britisk avtale braut saman nyleg.

Det som etter kvart blei til «Rwanda-planen» er noko S gjekk til val på også i 2019. Den blir difor rekna som noko nær umogleg å forkaste for S, nærast uavhengig av om den let seg realisere eller ikkje. Ein kattelem kan finnast i og med at Radikale Venstre har sagt at ein kan diskutere bortsetting av asylhandsaminga – viss det skjer i EU-regi. På borgarleg side er Rwanda-planen breitt forankra. -jl

S

Sang. Under pandemien ble Philip Faber plutselig en slags superkjendis. Dirigenten fikk nemlig ansvaret for å lede nasjonen i tv-sendte allsangprogrammer på Danmarks Radio, som ble en seervinner når alle likevel bare skulle være innendørs. Selv Højskolesangboken ble en bestselger. Men i november 2020 kom en ny utgave av boken, og da var befolkningen vant med korona, og igjen klare til å krangle om innholdet. Året før ble det kjent at Isam Bs nyskrevne ballade Ramadan i København var en av sangene som ble vurdert til den første revisjonen av utvalget. Dansk Folkeparti og Liberal Alliances Henrik Dahl var ute med kritikk allerede da, og debatten ble gjentatt da den var ett av de 151 nye valgene i sangboken. «Helt skørt», uttalte Dahl denne gangen. DFs Morten Messerschmidt mente teksten ikke holdt mål.

Ramadan i København deler for øvrig nå plass mellom stive permer med Den danske sang er en ung blond pige, som for noen år siden ble gjenstand for en av tidens trøttende kanselleringsdebatter etter at en lærer ved Copenhagen Business School fant allsangvalget ekskluderende. (se også krænkelsesparat). -sol

Svingdør. I Danmark er det, i motsetnad til i Noreg, enkelt å seie frå seg plassen i nasjonalforsamlinga viss ein politikar skulle finne meir interessante oppgåver andre stader. Dette, kombinert med nokre av verdas mest lempelege karantenereglar for overgangen mellom politikk og private verksemder og/eller påverknadsindustrien, gjer at det ikkje er uvanleg at eks-politikarar meir eller mindre omgåande byter beite til å søkje gjennomslag hjå tidlegare kollegaer. I den leia finn me til dømes eks-justisminister Nick Hækkerups direktørjobb i Bryggeriforeningen (sjå også øl), sosialdemokraten Henrik Sass Larsens stilling som sjef for interesseorganisasjonen for danske venturekapitalfond, Karsten Lauritzens (V) sporskifte til Dansk Industri, eller for den sakas skuld, Mette Frederiksens tidlegare politiske rådgjevar, Martin Rossen, som i dag jobbar i selskapet Danfoss. No freistar SF igjen å få i gang debatten om karantenetid. -jl

T

Tommel. Her: Digitalt ikon nytta til å uttrykkje støtte til, semje med, sympati/åtgaum for, glede over (osb.) innlegg og ytringar i sosiale medium.

I midten av november, berre to veker etter folketingsvalet, sit Dansk Folkepartis leiar, Morten Messerschmidt, igjen på tiltalebenken i byretten i Lyngby. Det skjer fordi dommaren som opphavleg dømde Messerschmidt til seks månaders fengsel for dokumentforfalsking og svindel med EU-midlar, seinare blei avslørt som overdrive aktiv med tommel-ikonet på DF-kritiske Facebook-innlegg, og kjend ugild. Formelt sett er det ein upletta partileiar som i første omgang kjempar for sitt politiske liv 1. november.

Rettsskandalen til sides, så gjev saka om EU-midlane ei episk og tragisk påminning om kor høgt fallet er for Messerschmidt og partiet. Den Messerschmidt som skal ha fingert eit EU-seminar for DFs folketingsgruppe for å trekkje pengar ut av EU-systemet, hadde 465.000 personrøyster i ryggen frå EU-parlamentsvalet i 2014, der DF blei største parti.

Dersom Messerschmidt til slutt blir dømd, er det venta at avløysaren hans i EU-parlamentet, Peter Kofod-Larsen, tek over leiarvervet. Dit er det framleis langt fram, i ei sak som har teke ekstremt lang tid også frå EU-systemets og dansk Økokrims side. -jl

Trepartssamarbeid. Framforhandla, langsiktig løysing på komplekse samfunnsproblem, med deltaking frå arbeidsgjevar- og arbeidstakarorganisasjonane, samt frå statleg hald. Avgjerande komponent i Socialdemokratiets plan for å løyse bemannings- og rekrutteringskrisa i fleire sektorar av velferdssamfunnet. Symbolsk og handverksmessig minner det mykje om lanseringa av Arne-pensjonen (sjå Arne). No som då avstår S frå å definere nærmare kva grupper som (kanskje) kan vente seg (opptil) 2500 kroner meir i månaden, når reforma er fullt gjennomført, i 2030. Den konkrete fordelinga mellom faggruppene harm ein nemleg trepartssamarbeidet til å greie ut.

Socialdemokratiet satsar openbert på at minnene om at Arne-pensjonen faktisk blei gjennomført skal tvinge dei mange uavklarte sidene ved dette utspelet i bakgrunn, slik at det som står att er at S har den mest konkrete planen for å trygge framtidas velferd. Men framlegget har møtt kritikk frå mange hald. Etter at regjeringa (indirekte) avblåste ein langvarig sjukepleiarstreik for høgare løn, er det djup skepsis på den kanten, og borgarlege kommentatorar kallar det eit forsøk på å kjøpe seg oppslutnad.

Det mest omtalte motbodet har komme frå Moderaterne. Spesifikt for helsesektoren vil partileiar Lars Løkke Rasmussen, sjølv tidlegare helseminister, innføre eit mellombels lønnstillegg på 2500 kroner for tilsette som blir ståande i full stilling eller går frå deltid til heiltid. -jl

Tvekamp. Folketingsvalet handlar sjølvsagt om oppslutnaden til blokkene og dei einskilde partia, men ikkje berre det. Personrøyster har mykje meir å seie for kven som blir vald inn enn i eit stortingsval her heime, og særleg i parti som mister mandat kan det bli trongt om dei attverande plassane sjølv for store partiprofilar. Venstre ligg til dømes an til kraftig nedgang. Målingar indikerer at partistrategen Troels Lund Poulsen går ei nerveslitande valnatt i møte. I ein kommentar hjå nettavisa Altinget skriv Konservatives tidlegare spinndoktor, Benny Damsgaard, at to tilflyttarar i dagens folketingsgruppe, Britt Bager og Markus Knuth (båe kom frå V), kan bli dei første som fell ut viss målingane held fram ferda nedover. Til slutt er det ein interessant duell i Dansk Folkeparti: Meiningsmålingane tilseier at partiet klarer sperregrensa, men kven av partistiftaren Pia Kjærsgaard og den hardtarbeidande, men meir lågmælte finanspolikaren Renë Christensen som vinn det einaste sannsynlege DF-mandatet i Sjællands Storkreds, kan få sitt å seie for kva retning eit desimert parti tek. -jl

U

Unnskyldning. Siden 2005 har noen av de gjenlevende Godhavnsdrengene ønsket en unnskyldning fra den danske staten. Det statlige barnehjemmet Godhavn i Tisvildeleje var i drift mellom 1947 og 1976, og huset barn uten foreldre eller fra vanskelige kår. Flere av datidens beboere har fortalt om psykisk og fysisk vold og seksuelle overgrep far sin tid der, men uten en statlig unnskyldning har rettsvesenet gjentatte ganger avvist erstatningssøksmål under henvisning til foreldelsesfrister (den ble opphevet av Folketinget i 2018).

Tidligere forsøk på å fremtvinge stillingtagen fra skiftende regjeringer strandet, men kort tid etter at hun overtok som leder i Socialdemokratiet, erklærte Mette Frederiksen at hun angret på at partiet ikke forsøkte å rette opp feilen sist de var i regjering. Mens hun selv forhandlet om regjeringsmakten i juni 2019 varslet Frederiksen at hun aktet å gi en offisiell unnskyldning. Godhavnsdrengenes advokat, det tidligere folketingsmedlemmet Bjørn Elmquist, var forsiktig optimist, men turte ikke helt å tro på det.  To måneder senere kom den: «På vegne af vores fortid, på vegne af vores nutid og på vegne af vores fælles fremtid vil jeg gerne se hver eneste af jer i øjnene og sige det eneste rigtige. Undskyld.», sa Frederiksen på Marienborg, med flere godhavsdrenge blant tilhørerne.

I 2021 ble 46 ofre tilkjent erstatning. Hva som skjer med de mange som vokste opp på andre statlige barnehjem i perioden, er mer usikkert. De er også gitt en offisiell beklagelse, men sakene deres er dårligere belyst enn ved Godhavn. Det gir en fare for forskjellsbehandling, skrev Rasmus Grønved Nielsen, adjunkt i forvaltningsrett ved Københavns Universitet, i avisa Information i fjor. -sol

Utslitingstaktikk. Mette Frederiksen har takka nei til nittifem prosent av alle intervjuførespurnader sidan ho blei statsminister. Dei få ho har gjort, har gjerne vore i prateprogram eller mjuke fjernsynsformat, som DRs Aftenshowet eller Go’ aften, Danmark på TV2. Etter å ha høyrt statsministerens seanse med nettavisa BTs podkastvert og politiske kommentar, Joachim B. Olesen (elles tidlegare folketingsmedlem for Liberal Alliance), er det freistande å tenkje på det som ein utslitingstaktikk. Viss eg seier nei mange nok gonger, slutter dei til sist å spørje. I høve BT-intervjuet skal det takast bokstavleg: Socialdemokratiets presseteneste tilbaud Olesen eit halvtimes intervju, viss det kunne kombinerast med ein spinningtime. Difor kan podkasten lære deg at Mette Frederiksen no til dags kan halde følgje den tidlegare kulestøytande, Skal vi danse?-vinnande kommentatoren; at ho kan halde tonen til Absolute Music-gjengangarar som Haddaway og 2Unlimited; og at stort sett ikkje vil svare på spørsmål. Litt hjelp får ho dessutan av ein instruktør som vil auke intensiteten i intervalltreninga nett i det Frederiksen skal kommentere saka mot tidlegare etteretningssjef Lars Findsen. (sjå også podkast, Absolute Music, Findsen, Lars-jl

V

Vanopslagh, Alex. Du finn ikkje noko betre døme på at møkkasaker er lettare å handtere i medgang enn bustadsaka til leiaren i Liberal Alliance. I opptakta til valkampen avslørte avisa Information at Vanopslagh, som har slege seg opp på å kritisere at politikarar strør om seg med andre folks pengar, har disponert – og fått økonomisk kompensasjon for – ein eigen folketingsbustad i København utan å oppfylle krava. Etter å ha beklaga måtte Vanopslagh litt seinare erkjenne at han også snakka med rådgjevaren sin om at dette kanskje var på kanten av reglane.

Det er slikt som kan få ein valkamp til å gå av skjenene. Kan nokon førestille seg at til dømes Søren Pape Poulsen (K) kunne kome styrkt ut av ei slik sak? Ikkje di mindre er det det som ser ut til å vere tilfellet med Alex Vanopslagh. Bustadsaka har sklidd i bakgrunnen. I staden kan me alle vegner lese om LAs vellukka sosiale medier-strategi og oppdrift på meiningsmålingane. Her er fem bod på kvifor.

  1. Han erkjente feil(a) raskt, og bad om orsaking.
  2. Saka oppsto i den relativt vesle avisa Information. Den blei ikkje følgd opp med særskilt intensitet i større media.
  3. Sjølv om han kan skuldast for hykleri, mister historia litt av tyngda fordi Liberal Alliance er eit lite parti utan regjeringsambisjonar.
  4. Valkampen har vore omflakkande og fragmentert. Også viktige og alvorlege saker har blitt utkonkurrert frå nyheitsbiletet etter kort tid.
  5. Han har gjeve media noko anna å skriv om, anten det er artige videoar i sosiale media eller ein oppsedarmelding til borgarane-jl

Varmecheck. 6000 skattefrie kroner til danske hushald med gass eller fjernvarme som oppvarmingskjelde. Breitt forankra tiltak vedteke i april 2022 for å hjelpe med galopperande energiprisar. Utrullinga viste seg likevel å bli meir komplisert enn ein hadde rekna med. Då folk fekk pengane på konto – i august – slo det stadvis skeivt ut. Det var dei som oppfylte kriteria, men ikkje fekk. Og dei som fekk sjølv om dei korkje trong eller skulle fått. Til slutt måtte klima- og energiminister Dan Jørgensen krype til krossen og godta eit «eftersyn» av ordninga, som allereie er vidareført til 2023. Det som burde vore ei klar vinnarsak for regjeringa – å gje borgarane pengar – understreka for somme på eit vis igjen kor mykje som ikkje fungerer.

(På den andre sida: Skugge-statsministerkandidat «Gucci-Lars» Løkke Rasmussen (Moderaterne) kunne sikkert fått tre par sko for pengane.-jl

W

What? Engelsk spørreord. SFs forsvarspolitiker Anne Valentina Berthelsen ville vite om Enhedslisten mente at Russland var en trussel mot Europa «lige nu». «Lige nu» var april 2022, halvannen måned etter at krigen mot Ukraina var i gang. «Generelt er svaret nej», svarte Søren Søndergaard. I videoer fra denne folketingsdebatten kan man deretter se Mette Frederiksen, som sitter like nedenfor talerstolen, slå lesebrillene i bordet og bokstavelig talt hoppe i stolen. «WHAT?!» roper statministeren ut i salen. Det er ikke god parlamentarisk skikk å ikke tale fra dertil anvist sted i salen, og det kan se ut som om reaksjonen bare glapp ut av henne.

I etterkant mente Søndergaard at han ikke svarte «klart nok». «Rusland udgør ikke en militær trussel mod alle europæiske lande. Det skulle jeg have sagt», presiserte han til Berlingske.  

Enhedslisten sleit i krigens første uker tungt med å finne ut hvordan partiet skulle gripe saken an. Backbencheren Christian Juhl ble offentlig irettesatt av partileder Mai Villadsen og hennes forgjenger, Pernille Skipper, da han i mars påstod at Ukraina hadde delansvar for krigsutbruddet. Søndergaard og Juhl har begge lang fartstid i partiet, og særlig Juhl har stilt seg på tvers av partiets yngre, mer pragmatiske ledelse flere gangerEnhedslisten er i rivende utvikling i utenrikspolitikken, og sa på sitt seneste landsmøte for første gang nei til å melde Danmark ut av NATO på kort sikt.

Til gjengjeld var partiet motstandere av å oppheve EU-forbeholdet om forsvarspolitikk (se også forbehold i den første delen av ABC-en), som var bakgrunnen for SFs spørsmål til Søren Søndergaard. -sol

X

X. Lite brukt bokstav i valgkampen. Kan også, semiotisk, må vite, bety kryss, som er det tegnet velgeren benytter for å markere hvilken kandidat hen vil gi sin personstemme til på dennes foretrukne valgliste. Noen andre småting om valghandlingen vi ikke har plass til andre steder:

1. Valgdeltakelsen i Danmark er svært høy, men synkende. I 2011 stemte 87, prosent av de stemmeberettigede. I 2015 sank stemmeprosenten til 85,9, og ved forrige valg i 2019 var den på 84,6 prosent (alle tall hentet fra Dansk Statistik). I Norge var stemmeprosenten ved forrige stortingsvalg 77,5 prosent.

2. Hver tiende voksen bosatt i Danmark har ikke stemmerett ved dette valget, fordi de har dansk statsborgerskap. I hovedstadsområdet er tallet hele 14 prosent, og i kommunen Ishøj i København er hver fjerde voksne innbygger avskåret fra å stemme. Det innebærer en risiko for «demokratisk marginalisering», har valgforsker Roger Buch uttalt til Information.

3. Dansker som bor i utlandet mister stemmeretten til folketingsvalg etter bare to år. Selv folk som jobber utenlands i Danmarks tjeneste, mister stemmeretten etter åtte år. Det gjelder typisk ambassadører – og EU-kommissær Margrethe Vestager, som har uttrykt sin frustrasjon over reglene til Politiken. Kun Irland har strengere regler enn Danmark på dette feltet i Europa. Frem til 2004 var tidsperioden 12 år for alle utenlandsboende dansker.

4. Når denne artikkelen publiseres, vil valghandlingen på Færøyene allerede være overstått. Færøyene og Grønland stemmer inn to folketingsrepresentanter hver, men Færøyene har fått dispensasjon fra Folketinget til å avholde valget en dag tidligere, 31. oktober, fordi 1. november er minnedag for dem som har mistet liv til havs. -sol

Y

Yahya Hassan. Diktersensasjonen Yahya Hassan døde i 2020, bare 24 år gammel. Særlig debuten som bar hans navn fikk oppmerksomhet diktbøker knapt har fått verken før eller etterpå. Den solgte i bøtter og spann, og gjorde tenåringen til en av Danmarks viktigste litterære stemmer og debattører. Den siste rollen hadde han det ikke alltid lett med, men i 2015 hadde han en kort periode politiske ambisjoner (vi skrev om det i en ABC i 2015). Nationalpartiet er et av mange partier som opp gjennom årene har blitt dannet i protest mot Dansk Folkepartis innflytelse på dansk politikk generelt, og innvandringspolitikken i særdeleshet, med Ny Alliance som det mest kjente eksempelet. Yahya Hassan var det soleklart største navnet på partiets kandidatliste, men det fikk ikke godkjent nok underskrifter til å stille opp i folketingsvalget. Hassan prøvde seg som løsgænger (no: partiløs) i København, uten å bli valgt. Året etter ble han ekskludert. Lederen, Kashif Ahmad, forlot selv Nationalpartiet i 2019 og meldte seg inn i Alternativet. I dag er han kommunepolitiker for Radikale Venstre i København og folketingskandidat.

Selv om Nationalpartiet aldri helt kom opp å stå, kan Yahya Hassans timelange monolog fra pressekonferansen der han kunngjorde kandidaturet sitt trygt leses på nytt-sol

Z

Zenia. Zenia Stampe (R) kan allereie sjå attende på ein nesten tjue år lang karriere, og trass i at ho aldri har vore heilt inne i maktas sentrum, så er ho ein politikar som påverkar med uredde og ofte overraskande standpunkt. Etter å ha gått gradene som leiar i Radikal Ungdom, vekte ho nasjonal oppsikt då ho, som republikanar og nestleiar i moderpartiet, oppmoda folk til å røyste blankt i folkerøystinga om å gjere tronfølgjelova kjønnsnøytral i 2009. Sidan den gongen har ho mellom anna vore «verdiordfører» i Dei Radikales folketingsgruppe. Kan hende var det denne røynsla som gjorde at ho batt partiet til eit uforsonleg ultimatum mot å stø ei regjering som ikkje vekk den såkalla Rwanda? Utspelet møtte iallfall motbør nedetter i dei radikale ledda. No er ho likevel såpass mektig internt at også det ho tvitrar, blir lov. -jl

Æ

Æsop. Fabla om dyr med menneskelege trekk. Motsett er det i dansk politikk, der likningane mellom menneske og dyr sit laust. Jakob Ellemann–Jensen talar tidt om Venstre som «det store dyr på savannen», medan overlevingsevna til Lars Løkke Rasmussen (M) jamleg lokkar fram samanlikningar med ein katt (også på herverande paviljong). For Dansk Folkeparti er det neppe for strengt å kalle Det Radikale Venstre for Dyret i Openberringa.

Ø

Øl. Nick Hækkerup kommer fra en sosialdemokratisk adelsfamilie, og var en av regjeringspartiets mest betrodde ministre. Derfor var det overraskende at han trakk seg som justisminister tidligere i år – sågar på 1. mai, av alle dager. Var det fordi han fryktet å bli trukket dypere inn i minksaken, hvis rapport var ventet før sommerferien, spekulerte kommentatorer. Hvorom allting var gikk han rett over i sin nye jobb som direktør i Bryggeriforeningen (se også svingdør).

Her ble en av hans første arbeidsoppgaver å motarbeide politikk han hadde støttet som minister få uker før. I midten av mars la helseminister Magnus Heunicke frem regjeringens forslag til sundhedsreform, og et av de omsnakkede forslagene var å heve aldersgrensen for å kjøpe alkohol i butikk fra 16 til 18 år. Jyllands-Posten har siden avslørt lobbyarbeidet Bryggeriforeningen før og siden har kastet seg ut i for å motarbeide forslaget. Foreningen betalte blant annet for opprettelsen av organisasjonen Ansvarlig Ungdom, som bestod av alle de politiske ungdomspartiene, og finansierte også en «befolkningsundersøkelse» ungdomspartiene brukte i sine innlegg mot endringer.

Mye av det samme skjedde med et ytterliggående forslag fra samme reformutspill, der regjeringen varslet en aldersgrense på 25 år for å kjøpe tobakksprodukter for alle født etter 2010. Også her ble ungdomspartiene kurtisert, og flere av dem fikk betalte studieopphold i Sveits betalt av tobakksindustrien. Tobakkslobbyister forfattet også leserbrev som fikk ungdomspolitikeres underskrifter

Regjeringen inngikk en avtale om deler av sundhedsreformen før sommeren, men forebyggelsesdelen, som inkluderer både tobakks- og alkohollovgivningen, ble skilt ut i egne forhandlinger. Disse ble, så langt det er mulig å forstå, ikke fullført før valget ble utskrevet i oktober.  

Det betyr at det blir opp til det neste Folketinget å avgjøre saken. En av dem som må forventes å støtte Socialdemokratiets linje dersom hun blir valgt inn, er Fie Hækkerup. Hun er datter av Nick Hækkerup, og har overtatt hans valgkrets. Hun var, ifølge Jyllands-Posten, den i pr-byrået som jobbet med opprettelsen av Ansvarlig Ungdom. -sol

Øresundsbrua. Brusamband mellom København og Malmö som i gode tider utgjer ein felles arbeidsmarknad. Samarbeidet og samkjensla fekk seg ein kraftig knekk i korona-perioden, men “Danmark” er iallfall ikkje meir potent som svensk skjellsord enn at dåveramde opposisjonsleiar Ulf Kristersson (Moderaterna), lova danske tilstandar i justis-, bustad- og asyl/integreringspolitikken viss den nasjonal-konservative blokka fekk fleirtal etter riksdagsvalet. I den ferdige regjeringsfråsegna finn me att “danske” tiltak mot bandekriminalitet, moglegheit til å forby personar å opphalde seg på bestemte stader, og strengare reglar for opphaldsløyve. -jl

Å

Aalborg Portland. Sementfabrikk i Aalborg. 23. juni i år inngikk regjeringen en såkalt grønn skattereform med støtte fra SF, Radikale, Konservative og Venstre. «Det er en rigtig stor dag», sa Sofie Carsten Nielsen (R). «Historisk», mente klimaminister Dan Jørgensen. Den innebærer en CO2-avgift som skal økes til 750 kroner per tonn utslipp i 2030. Men noen av Danmarks mest forurensende industrikjemper slipper billigere unna. En av dem er sementfabrikken Portland i Aalborg, som alene står for fire prosent av landets CO2-utslipp.

Statsminister Mette Frederiksen er født i byen, og kommer ekstra mye fra Aalborg etter at hun byttet valgkrets dit etter nesten to tiår som københavnsrepresentant i Folketinget før valget i 2019. På Dansk Industris årsmøte i 2018 varslet hun at «jeg kommer til at hægte mig fast på Portland, før nogen får lov til at lukke det.»

I stedet vil regjeringen, med toner som bør være velkjente også i Norge, «udvikle, ikke afvikle» industrien. -sol

Å. Listebokstav for Alternativet. Før forrige folketingsvalg stilte Alternativets leder Uffe Elbæk like godt opp som statsministerkandidat. En frisk satsning for et parti med ni mandater i nasjonalforsamlingen, og med fallende meningsmålinger. På valgdagen endte Alternativet på tre prosent, og ble Folketingets tredje minste parti, etter nykommeren Nye Borgerlige og Liberal Alliance.

Alternativet imploderte fullstendig etter at Elbæk trakk seg som leder i desember 2019, som Jørgen skrev om i en førvalganalyse for noen uker siden. Men valgkampen denne høsten har gitt Alternativet grunn til en optimisme som villet virket malplassert for kort tid siden. På Jyllands-Postens vektede gjennomsnitt av målingene står Alternativet nå på 2,2 prosent, så vidt over det som skal til for å komme over sperregrensa. Elbæks retur og sammenslåingen med Veganerpartiet har hjulpet på humøret, og partileder Franciska Rosenkilde har vært disiplinert og tydelig i partilederdebattene.

I tolvte time har også Socialdemokratiet gitt en hjelpende hånd til de små grønne. Ministre har twitret oppmuntringer i øst og vest, og i oppslag i den lille, men viktige venstresideavisen Information har S-koryfeet Mogens Lykketoft oppfordret unge velgere til å stemme taktisk på Liste Å. Selv om Socialdemokratiet offisielt går til valg på en regjering «over midten», vet man også at sjansene for at Mette Frederiksen forblir statsminister er små mindre hun også presse de borgerlige ved å vise til at hun også kan finne flertall til venstre for seg. Skal det lykkes, må Alternativet sikres fire nye år på Christiansborg. -sol

Ålen. Det skapte ikkje dei høgste bølgjene då Lars Løkke Rasmussen lanserte namnet på, og nettsida til, sitt nye parti i januar. Både politikken og kandidatane mangla. Men ein ting stakk ut: Peter Aalbæk Jensen, filmprodusent, grunnleggjar av produksjonsselskapet Zentropa og allround enfant terrible i dansk politkk, gav til kjenne at han stilte seg bak Moderaterne. Det var oppsiktsvekkjande, ikkje minst fordi eg hadde oppfatta mannen dei kallar «Ålen» som den kanskje minst moderate mannen i Danmark, som dessutan så seint som i 2017 blei tvinga til å sleppe taumane i Zentropa på grunn av den Weinstein-aktige kulturen i selskapet. Men Moderaterne var altså interessert i klimaengasjementet hans.

Det skal seiast at partiet har vært konsekvent i å løyve syndstilgjeving. Mellom kandidatane finn me ein advokat som fleire gonger er felt for å ha brote med god advokatskikk. Dessutan har ein annan toppkandidat, kommunikasjonsmannen Jeppe Søe, blitt avslørt som ein sexistisk sitatmaskin. -jl